Gratulerer alle sammen

Hurra for Norge, som har sagt ja til at de som gjør et ærlig stykke arbeid i norske småbedrifter skal få bære skattetrykket på sine skuldre. Tross alt er de sin egen sjef, noe som i seg selv bør sees på med stor skepsis. Hvis de taper alle sparepengene og må selge huset sitt så er det sikkert fordi de var udugelige, eventuelt grådige. Hvis de skulle slumpe til å tjene penger på dette lille prosjektet sitt, så er de i hvert fall grådige, og dessuten helt sikker korrupte.

En annen bivirkning man kan kose seg med er at barn fra andre land fremdeles skal settes i interneringsleire og kastes ut av landet etter at de har vært her en tre-fire år for da har de jo blitt voksne og burde ha visst bedre enn å vise seg ved den norske grensen for noen år siden. Hæ - irrasjonelt å kaste ut noen som har bodd her størsteparten av sitt liv, men som tilfeldigvis ble tatt med til sitt opprinnelsesland av sine foreldre? Nei, ærlig talt! Mulig de ikke snakker Ngulugulu, men det er da ingen tvil om at de har mer tilknytning til det lille afrikanske landet enn Norge. Hallo, de var jo der type - lenge.

Norske velgere har, med fullt vitende, bestemt seg for at de vil beholde de ekstremt dyre kommunegrensene de har i dag - og nektet å innse at dette ikke kan vare i all evighet. Fordi hvis man bare putter fingrene i ørene og sier LALALALALA så blir det veldig stille og bekvemt, da hører man bare (utenom den litt fordreide "lala"-lyden) lite annet. Et alternativ kan være å stikke hodet i sanden og sparke litt sand over. Da kan man også innse at det trengs INGEN justeringer i uførepolitikken, INGEN justeringer i pensjonspolitikken. Egentlig trengs det ingen endringer i det hele tatt. Veldig ryddig.

Valget viser at prinsippløshet når det gjelder ytringsfrihet blir hjertelig belønnet. Ingen har et fnugg av mistro mot maktkåte politikere som ønsker å begrense den "i dialogens navn", sånne som Gahr-Støre. Eller sånne som Giske som sier noe sånt som: "Kuilltur e skikkeli' tøft, sainnt, så læng Æ får bestæmm kæm såm få støtte tæll knutponktfæstivala. Æ e næmmli sjefen, å dåkk kan dra te hælvete om dåkk mein att kultur e nå som VANLI' folk førstår sæ på tænk!" Resultatet viser således fingeren til de som ønsker å bestemme over sitt eget liv, og til og sine egne musikkpreferanser. Det viser at man heller vil la et troll fra Trøndelag bestemme hva som er riktig for deg å høre på via statskanaler og statsrockfestivaler. Folk flest kan gå og legge seg.

Norge har i dag sagt ja til å la personvernet gå til helvete. Datalagringsdirektivet blir selvsagt en realitet om kort tid med dette resultatet. Vi gleder oss over Simonsens økte inntjeningspotensiale, og at siden politiet ikke har nok ressurser så står det alltid et Ap-vennlig selskap klart til å drive privatpoliti. Gi beng i rettsstat, vi vil ha de kriminelle barna våres (og de udugelige foreldrene deres som ikke har satt seg godt nok inn i åndsverksloven) dømt og sperret inne på livstid.

Så drit i menneskerettigheter, drit i fattigdomsbekjempelse internasjonalt, drit i miljøvern, i menneskeverd, i dyrevern, i frihet, likhet, brorskap og drit i alt som ligger utenfor navleloen Norge så lenge vi kan bry oss med våre ting.

La ett fortsatt rødgrønt flertall kjøre lande åt skogen, la dem tømme oljefondet, la dem utvinne de mest miljøfiendtlige oljeforekomstene i verden. La dem tvinge meg til å være med å finansiere dem, deres aviser, deres bestemte, foretrukne levemåte, deres enhetsskoler som sender norske barn ut i analfebetisme, deres voldsvennlige "nå stenger vi byen klokka to dere"-politikk og det som ellers hører en sosialistisk helvetesregjering til.

Jeg gråter meg i søvn i natt.

Skål for faen!

Hva faen skal man gjøre?

Jeg smetter av banen, tripper bort mot undergangen og småløper ned trappene på Tøyen T-banestasjon. Skal rekke banen på andre siden, mot sangøvelse på Vålerenga. I det jeg runder hjørnet i trappa oppfatter jeg en skygge nederst til høyre i synsfeltet, og instinktivt beveger jeg meg mot venstre for å unngå dette "noe".

Jeg kaster et blikk ned i det føttene mine passerer "noe". Et stearinglys? En skje? En sprøyte? Et menneske? På mindre enn et tiendedels sekund skjønner jeg hva som skjer. Et skudd. I trappa på Tøyen T-banestasjon sitter et menneske og forbereder et skudd heroin.

Mine lyse sommersko er ett av hundrevis av skopar han ser flimre forbi uten at de stopper eller nøler et sekund. Ingen som spør hva i helvete han driver med. Eller ringer til noen som kan hjelpe ham. Kan vi klandres? Hvem vil risikere å forstyrre noen som er så desperat at de er ikke engang bryr seg om haglskuren av misbilligende blikk, om fordømmelsen fra eierne av skoene som løper forbi? Vi kan jo ikke hjelpe alle, såklart.

Men vi vet innerst inne at vi ikke ville hjulpet noen i det hele tatt.

"Rusomsorg". Det har vi liksom i Norge. Ikke vet jeg hvor den er. Det er vel ganske åpenbart at det er en omsorg som ikke virker. Politikerne (og vi alle) virrer mellom moralisme og fornektelse, tiltakene handler om sosial renovasjon eller de fungerer bare for en virkelighetsfjern, ideell narkoman som egentlig ikke er så veldig narkoman, bare litt, sånn at han eller hun oppfører seg pent nok til å være med på opplegget og ikke gjør dumme ting som å sprekke underveis og ikke klare det på første forsøk.

Når skal vi innse at det ikke fungerer? Hvem tør reise seg å si at "vi har prøvd det, forbudslinja, nulltoleranse, det er nytteløst, la oss heller se hva de gjør andre steder for å få til en forbedring?" Norge er på overdosetoppen. Vi har svært mange narkomane som også bor ute - med alle de sosiale og helsemessige problemer det fører til i tillegg til alle problemene selve narkotikabruket fører med seg. Dette må vi få øynene opp for.

Det er så lett å tenke "Hva faen skal man gjøre?". Men det finnes tiltak man kan gjennomføre. Noen har såvidt begynt å tørre å tenke nytt. Venstre er et ett av de få partiene som våger mer enn de andre. Det finnes andre, som forsker Eirik Romstad, som tør å tenke virkelig nytt ved å foreslå et tiltak for å dra proppen ut av narkotikamarkedet og drastisk redusere både incentivene for å rekruttere nye dopbrukere og inntjeningsevnen til kriminelle bander.

Vi skal ikke og kan ikke ta fra noen ansvaret for sitt eget liv og sine egne valg. Men vi skal møte dem som har tatt dårlige valg med den respekten de fortjener fordi de også bare er mennesker. Men flere av oss må se virkeligheten i øynene: Vi har prøvd å løse problemene knyttet til tungt narkotikamisbruk på én måte. Det virker ikke. La oss prøve noe annet.

Eat the rich

(Denne posten er også publisert på liberal.no, her.)

Flere medier, blant annet Aftenposten, rapporterer i dag om Stein Erik Hagens flytteplaner. Jeg forstår Hagen og hans kone utrolig godt! Her snakker vi om et par som blir beskyldt for å “stikke av fra regningen” etter å ha betalt 20 millioner kroner i skatt. Og det er bare for ett år! Bare tenk på hva de har betalt til sammen - for ikke snakke om hva alle de arbeidsplassene de har skapt har generert både i form av midler til fellesskapet og av trygghet for den enkelte arbeidstaker.

Men det er faktisk ikke denne utidige misunnelsesbaserte mobbingen fra høytstående politikere som oppgis som hovedgrunnen til at paret flytter - selv om det ikke hadde vært det minste rart. Nei, det er den meget urettferdige måten man beskatter formue på i Norge som gjør at de kapitulerer. I Norge kan nemlig bedriften din gå med underskudd, men allikevel tvinges du til å tappe selskapet for midler så du har råd til å betale formuesskatt. Og hvis du går med overskudd, så selskapet vokser, blir du dobbeltbeskattet fordi det først skal betales skatt på overskuddet og deretter på (den økte) formuen.

I Norge skal du helst være rekefisker og stemme Arbeiderpartiet. Da får du fem milliarder mot å si noe pent om industriprosjekter, arbeidsplasser og den rødgrønne regjeringen (og det er ikke så farlig om du holder det du lover). Men hvis du er handelsmann og ikke passer munnen din, eller glemmer å holde lua pent i hånda i din omgang med regjeringskameratene, da fortjener du visst ikke annet enn et spark bak.

Venstre vil heldigvis at “formuesskatten reduseres ved en gradvis økning av bunnfradraget og en lavere vedsettelse av aksjer. På sikt vil Venstre at hele formuesskatten fjernes” (fra Stortingsvalgsprogrammet, kap. 7.2.2).

Ser ut til at regjeringen har lykkes godt med å “ta” de rike - så godt at de faktisk ikke gidder å finne seg i det lenger.

Sommer og snart valgkamp

Denne bloggen har ligget ganske slapp og tiltaksløs en god stund. Jeg har i stedet begynt å skrive små innlegg på liberal.no, der jeg heller ikke helt klarer å motstå fristelsen til å gå litt imot "mine egne" innimellom.

Jeg har for eksempel skrevet litt om kupp eller ikke kupp i Honduras, og om statsstøtte til organisasjoner jeg ikke er enig med. I begge tilfeller finnes det nok Venstre-folk som er både enig og uenig med meg.

Ellers kom jeg med et lite hjertesukk om personvern og kontanter, hvor heldigvis så og si hele partiet og et krystallklart program er på "min side" (eller jeg på deres, alt ettersom).

Kanskje blir det litt parallellpublisering fremover, men valgkamp er valgkamp og en plattform som liberal.no genererer masse diskusjon, som jo er hele poenget. Det blir nok derfor først og fremst der jeg kommer til å legge ut det jeg måtte føle for å dele i den nærmeste tiden!

Venstre får 8,7 % på meningsmåling

Jada, jeg vet at for et så lite parti som Venstre er variasjonene fra meningsmåling til meningsmåling ofte betydelige. Og jeg liker bedre å se på trend enn på enkeltmålinger. Dessuten stoler jeg egentlig ikke på norske gallupbyråer. Og jeg skulle veldig gjerne sett at det ble standard å oppgi det metodiske grunnlaget for meningsmålinger.

Men akkurat i dag velger jeg å legge skepsisen littegrann til side og bare nyte at Venstre har fått 8,7 % på Opinions måling for ANB i mai. Hipp hipp - hurra!

Røkke vant - jeg tapte

Røkke får det som han vil. Transaksjonene i Aker-systemet går som planlagt, til planlagt pris. I følge ekspertene var prisen fair, og alt har gått for seg etter reglene.

Denne saken demonstrerer på en ypperlig (kanskje feil ord) måte et av de største problemene med statlig eierskap. Nemlig at jeg, som norsk borger og dermed investor gjennom Staten, ikke får gjøre min egen vurdering av om jeg synes dette er en fin ting å bruke mine ressurser på. Mot min vilje må jeg nå være med å betale noe jeg fremdeles er overbevist om at er overpris for selskaper jeg ikke ønsker å være deleier i.

"Fair" pris er, i følge alle økonomer jeg vet om, et høyst subjektivt begrep. Markedets styrke er at det skaper en pris basert på et stort antall uavhengige, individuelle vurderinger av hva prisen bør være. Eksempelet er hvordan markedsprisen på Aker Solutions falt som en sten etter at transaksjonene ble gjort kjent. Så uavhengig av hva såkalte "eksperter" i et eller annet meglerhus sier, så er ikke prisen "fair" basert på de uavhengige vurderingene fra deltagerne i markedet.

Røkke vant, og alle vi andre sitter igjen med skjegget i postkassa, uten mulighet til å trekke oss ut og si at vi ikke vil gjøre business med den straffedømte fiskeren igjen. For Staten har bestemt at det er best at jeg ikke får gjøre slike vurderinger selv.

Usmakelig, usaklig fra Rødt

Selvsagt ikke første gang dette skjer, men Rødt hevder igjen at Taliban var en fin og flott regjering, og at verden var slem som kom og tok fra dem fra makten. De mener at motstandskampen i Afghanistan kan sammenlignes med den norske motstandskampen mot nazistene, under den populistiske overskriften "Hva ville Max Manus gjort?".

Nå er det ikke slik at krigen i Afghanistan har vært noen stor suksesshistorie, og helt sikkert har mye blitt gjort feil. Men det er utrolig provoserende at Rødt velger å gi sin støtte til en bevegelse som bryter så og si alle menneskerettigheter som noen sinne har blitt påtenkt, mens de svinser rundt i byen i et av verdens frieste og rikeste land iført rosa palestinaskjerf og Ray-Bans. (Kanskje de burde lese litt om Afghanistan under Taliban hos CNN, hos Wikipedia, eller andre lett tilgjengelige kilder.) Jeg har bare lyst til å be dem gå i skammekroken alle sammen, og tenke på hva det er de egentlig har sagt.

Men egentlig burde jeg kanskje ikke hisse meg opp - det er det jo sånn at de allerede har tapt debatten. Sånn går det når man bryter Godwins lov allerede i første trekk.

Oppdatering:
Også Jonas Eilertsen vil sende Rødt i skammekroken.

Ikke helt sort-hvitt om digitale rettigheter

Det er mye oppmerksomhet rundt digitale borgerrettigheter om dagen - i hvert fall mer enn det har vært tidligere. Med saker som Pirate Bay-saken og "Max Manus"-saken har man fått konkrete eksempler å forholde seg til. Til og med enkelte politikere har nå kommet på banen for å tale imot det de ser som en skremmende utvikling mot privatisering av politiets oppgaver.

Selv står jeg fast på at politioppgaver ikke skal overlates private, og at personvernet skal voktes meget strengt. Teleselskapene som formidler bits og bytes gjennom sine nettverk skal ikke være ansvarlig for innholdet i det som sendes frem og tilbake - da måtte man samtidig pålagt Posten å åpne alle brev og Telenor å avlytte alle telefonsamtaler.

Men verden er selvsagt ikke sort-hvitt. I en slik debatt er det viktig å huske at noen kanskje har gode grunner til å ønske å ta "loven i egne hender", fordi politiet ikke er i stand til å utføre alle nødvendige oppgaver i den nye, digitale virkeligheten.

Nei, jeg tenker ikke spesielt på EMI eller Warner eller de andre store mediekonsernene. Jeg tenker på saker som denne. En ung jente, en nakenfilm som aldri skulle vært laget, årevis med trakassering - og et politi som henla saken.

Nå kjenner jeg ikke detaljene i saken, og kanskje var det, som politiet hevder, umulig å bevise noe i strafferettslig forstand. Det sivilrettslige søksmålet førte imidlertid frem til et forlik, noe som tyder på at indisiene må ha vært sterke. Men det sentrale poenget å ta med seg er at det blir for enkelt å si at "politiet sikkert ordner opp". Når det kommer til viktige saker som denne, hvor det en ung jente har blitt lurt med på noe hun ikke ante konsekvensene av, noe som forfølger henne i årevis, er det mye som tyder på at politiet ikke har tilstrekkelig kapasitet eller evne til å etterforske digitale forbrytelser.

Vi må møte de som ber om at noen må få gripe inn privat når politiet ikke klarer det med forståelse, ikke alltid med sarkasme, bedrevitenhet og et snøft om "ytringsfrihet, uansett". Det betyr selvsagt ikke at vi skal gi dem det de ber om. Vi må i stedet gi dem det de har behov for - nemlig et politi som står rustet for utfordringer også i den digitale verden - slik at våre digitale borgerrettigheter faktisk kan beskyttes, og slik at vi slipper at Simonsen & co skal snoke rundt i våre private saker.